Fysisk og psykisk helse ved avrusning

 

Hvordan har du det? Hvordan går det med deg?

 

”Takk, jeg har det bare bra, det går fint med meg” svarer vi ofte.

 

Men når det ikke er sant, og man ikke har det bra, da er det lettere å snakke om fysisk smerte enn psykisk smerte.

 

Vi kan snakke om kroppen vår, og den fysiske smerten, har vondt i ryggen og nakken, vondt i hode, har skadet et ben. Vi kan få oppmerksomhet, vi bli sett og hørt. Vi få høre om hvordan den andre har det også. Ja, vi kan slite med kroppen vår. 

 

Er det derimot psykisk smerte, som tristhet, ensomhet, følelsen av og ikke å være bra nok eller vonde minner som presser på, da er det ikke så lett å snakke om det. Har alkohol og rus blitt et problem og vi har utviklet en rusavhengighet, da får vi problemer med ordene. Skammen presser på og behovet for at ingen skal få vite noe om det er stort. 

 

"Det går bare bra" svarer vi og håper at det blir sant snart. 

 

Vi har kanskje også fått vite at vi skal ikke tenke på det. Prøve å glemme det, ikke bry seg om det. Blir det borte av det? Ikke alltid. Noen ganger så blir det verre, for det er jo så vanskelig å bare glemme det. Rusbehov og rusmisbruk blir ofte større når en prøver å døyve problemene med rus. 

 

Å ha noen å snakke med

 

Vi vet at vi alle kan ha det vanskelig psykisk innimellom, det er menneskelig. Livet bringer ikke bare letthet og glede. Det kan være svært komplisert for mange å snakke med sine nærmeste om det som en sliter med, også fordi de ikke skal bli bekymret og lei seg de også.  Noen ganger kan vi føle at vi ikke vil plage andre, de har så mye selv. Vil ikke være en belastning for andre. Orker ikke å snakke med kollegaer heller, vil ikke at de skal vite det om oss. 

 

 Så da holder vi det for oss selv.  

 

Vi kan savne noen som er blitt borte, enten det er i død eller i avstand. Mister jobben, vennskap eller samlivsbrudd.

 

Så når livet tar slik en ny vending og det var ikke den lette svingen, da trenger vi å være ekstra snille og gode med oss selv.  Har en fått rusmisbruk på toppen, da trengs en ekstra mye hjelp og et avrusningsopphold. Hvor en får hjelp til både det fysiske og det psykiske en har å slite med. 

 

Det vil hjelpe å ha noen en kan snakke med, det gjør godt å bli hørt og sett. Alle som kommer til rusavvenning er i slike perioder sårbare og trenger derfor å snakke med noen som en har tillit til, noen de kan stole på og noen som vet hvordan hjelpe. Både lege, ruskonsulent og terapeut. 


Vi har opplevd at mennesker som kommer til oss til avrusning, opplever at de er alene om ha det slik. De har ikke snakket med noen andre om følelsene sine, men har trodd ingen andre hadde det slik. At de er alene om å føle slik.

 

Det finnes det noen rettesnorer på hvordan være en god venn og hvordan samtidig sette grenser for seg selv:

 

Oppmerksomhetsreglene:

  1. Be om oppmerksomheten du vil ha
  2. Gi oppmerksomheten du vil gi
  3. Ta imot oppmerksomheten du vil ha
  4. Si nei til oppmerksomheten du ikke vil ha
  5. Gi deg selv oppmerksomhet


Ta følelsene dine på alvor og ta vare på deg selv.

 

Tilbake til oversikten