Caser
Historier fra virkeligheten
Hos heimveg behandler vi alle former for rusavhengighet - under finner du gjenfortellinger av reelle tilfeller hvor vi har hjulpet personer i forskjellige stadier i livet med å mestre forholdet sitt til rus av forskjellig art.
Selvstendig næringsdrivende og på avrusning
”Grensen var nådd som både selvstendig næringsdrivende og et stadig større problem med alkohol ble trøst i en hektisk og stressende hverdag.”
Slik høres det ut når en mann på 47 år tar kontakt med oss for å få bukt på sine problemer med alkohol i en hektisk hverdag. Han er selvstendig næringsdrivende og møter stadig mer press i jobbsammenheng. Som pappa til tre flotte barn tar han allikevel seg tid til å smugdrikke i garasjen. Han ønsker å dele sin historie med oss, slik at andre med samme alkoholvaner også kan søke hjelp.
Karriere, luksusliv og avhengighet
Drømmen om det perfekte luksuslivet og en høytstående karriere ble uoppnåelig da avhengigheten av kokain og alkohol tok overhånd, og fasaden ble for vanskelig å opprettholde.
I en alder på bare 31 år hadde jeg mange store drømmer, der blant annet en suksessfull karriere innen finans sto øverst på listen. Tanken var god, men etterhvert innså jeg at jeg var mer utenfor hjemmets fire vegger, enn hjemme med min familie. Siden jobben tok tid, var jeg bare hjemme litt i helger og ferier. Livet var godt, men fokuset endret seg raskt fra å tilbringe tid med familien, til å føle et stort behov til å delta på alle store sosiale sammenkomster.
Tiden før oppholdet på behandlingssenteret, ble brukt til å jobbe mer enn det andre mennesker gjerne gjør. Dette for å tjene mest mulig penger for at mine luksusvaner kunne fortsette i samme grad som før. Penger og fest sto høyt på prioritetslisten og det ble vanskelig å innse at dette gikk på bekostning av andre ting, som familieliv og andre kjerneverdier. Etterhvert ble alkoholinntaket høyt og kokain ble en vane for å opprettholde det intense karrierelivet uten familietid.
Når pillene er en del av hverdagen
Når angsten har tatt overhånd og misbruk av sovemedisin har tatt over en ellers så aktiv hverdag som både mor, kone, og ikke minst drømmen om tilværelsen som en vellykket karrierekvinne, så er det på tide å si at nok er nok.
Angsten hang med meg fra oppveksten, der en dominerende pappa gjorde livet enda vanskeligere enn det som var nødvendig. Med høye krav om et perfekt bilde utad, og ikke minst krav til gode karakterer opp gjennom skolegangen, raknet selvtilliten i løpet av oppveksten. Kanskje hadde oppveksten vært enklere om pappa hadde vist mer omsorg og kjærlighet til meg.
Etterhvert fikk jeg tatt en utdanning innen finans. Selv om jeg tilfredsstilte min pappa sine høye forventinger og kunne se fram til en lysende karriere i arbeidslivet, klarte jeg ikke å glede meg over livet. Angsten tok overhånd, og det endte med at jeg holdt den sjakk med overmedisinering i form av sovemedisin og ulike former for beroligende.
Jeg har vært gift to ganger og har tre barn fra tidligere ekteskap. Med to voksne barn og en datter på 14 år, har jeg forsøkt å leve et normalt liv med piller som nærmeste venn. I de siste årene har jeg heller ikke klart å gå på jobb, og har derfor væt ute av arbeidslivet grunnet mine ulike helseplager og angst. Tilslutt sa fastlegen min stopp, i og med at det ikke var mulig å skrive ut de mengdene med medikamenter som var nødvendig for å få meg til å fungere i hverdagen.
Småbarnsmor og avhengig av opiater
Rollen som småbarnsmor, kjæreste og karrierekvinne passet ikke helt sammen med overforbruk av opiater. Det ble vanskelig å skille mellom om det var smerter eller abstinenser jeg følte herjet i kroppen.
Misbruket av opiater begynte som ettervirkning av en ulykke på ski eller sykkel da jeg fremdeles var aktiv og trente mye i hverdagen. Flere leger vurderte smertene mine frem og tilbake, og ble enige om at smertene kom som følge av en nakkeskade. Grunnet langvarige smerter og min alder på 37 år, ble jeg henvist videre til operasjon.
Operasjonen ble vurdert som vellykket av profesjonelle leger i Norge, men jeg følte allikevel at smertene fremdeles hadde fått overtaket over kroppen min. For å få kontroll over smertene, skriver legen ut Oxynorm og Oxykontin. Som mor til to små barn og ikke minst en hverdag i en krevende jobb, ble livet stadig mer preget av bruk av det smertestillende medikamentet Oxykontin. Ut fra mitt ståsted ble det stadig vanskeligere å skille mellom om det var medisineringen eller operasjonen som faktisk gjorde at min hverdag var smertefri.